Fraværende velgere og valgobservatører
I forkant av valget 4.mai var det ikke igangsatt noen nei-kampanje. Motstanderne av autonomistatuttene oppfordret alle til å la være å møte opp på valgdagen. Dette gjaldt både de borgerne som var innkalt til å bidra til administreringen av valget (valgansvarlige) og de stemmeberettige. Grunnlaget for denne oppmuntringen var at valget og autonomistatuttene er grunnlovsstridige og ulovelige.
Også internasjonale institusjoner som FN, EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) underkjente valget. Dette medførte at internasjonale og upartiske valgobservatører var fraværende. De valgobservatørene som derimot deltok var representanter fra private selskaper med egeninteresser. Blant observatørene fant man for eksempel Jorge ”Tuto” Quiroga, en av Bolivias tidligere presidenter som heller ikke kan anses som upartisk.
Valglokalene hadde som en følge av en vellykket anti-kampanje stort fravær på valgdagen. Lederen i fylkesvalgdomstolen utalte derimot at det ikke var noen av de valgansvarlige som uteble, og at alle valglokalene var bemannet av lovlig innkalt personell. På den andre siden flere av de valgansvarlige som fortalte at de ikke var innkallet, men at de var der frivillig for å hjelpe til med gjennomføringen av valget. Deriblant en fjorten år gammel jente.
Borgerplikt
I Bolivia er det i henhold til nasjonal lov obligatorisk å delta ved folkeavstemninger, og å utøve sin borgerplikt som valgansvarlig ved innkallelse. Konsekvensene av å ikke delta kan være både bøter, fengsling og redusert tilgang til offentlige dokumenter som pass samt sperring av bankkonti en viss tidsperiode.
I etterkant av valget i Santa Cruz har det ikke blitt gitt straffer til de som valgte å avstå fra å stemme. I forkant av valget gav regjeringen klart uttrykk for at fylkesvalgdomstolen ikke ville kunne innføre disse sanksjonene, og bankene har heller ikke gått til det skritt å forhindre transaksjoner.
Gjennomføringen av valget og konfrontasjoner
Både regjeringen og forkjemperne for autonomistatuttene oppfordret til ro og pasifisme i forkant av valgdagen i Santa Cruz. Likevel møtte arrangørene av valget sterk motstand i flere valgkretser. Unión Juvenil Cruzenista, som er kjent for å utøve vold mot urfolk og andre organiserte, var til stede for å kjempe for autonomistatuttene. De uttrykte før valget at de ville ta i bruk alle nødvendige midler for å se til at det de kalte et demokratisk valg ble gjennomført. Det endte med voldelige sammenstøt mellom motstandere og forkjempere for statuttene. Flere kom til skade, og nasjonalt politi måtte gå inn for å opprette ro og orden.
De største konfrontasjonene fant sted i den fattige bydelen i Santa Cruz de , Plan 3000, og i Yapakani, Montero og San Julian. Motstandere av autonomistatuttene samlet seg i håp om å kunne forhindre gjennomføringen av valget i de respektive områdene. De dannet veiblokkader for å forhindre ankomsten av valgurner og personell. I Yapakani lyktes de, og det ble ikke avholdt valg der. I Plan 3000, Montero og San Julian forsøkte motstanderne å forhindre valget ved å brenne stemmeblanketter og valgurner.
Ved beslagleggingen av valgurnene kom motstanderne flere steder over urner fulle av ja-stemmer i valglokaler som ennå ikke hadde åpnet, eller som hadde stått tomme hele dagen. Fra Yotaú i Guarayos har det blitt fortalt at valgarrangørene har sittet midt på hovedplassen og avkrysset ja-boksen på stemmesedler og lagt i urnene. Det var av mange forventet valgfusk, blant annet på grunn av fravær av uavhengige valgobservatører.
Behov for dialog
I hele prosessen siden dannelsen av autonomistatuttene har det vært en oppfordring til dialog mellom partene, deriblant fra OAS som har forsøkt å mekle i saken, uten hell. Fra Santa Cruz har denne dialogen blitt utsatt til fordel for folkeavstemningen. De sa tidligere at de derimot ville åpne for en dialog når avstemningen var avholdt. Nå, når valget er unnagjort, kommer det en ny utsettelse fra ledelsen i Santa Cruz. Lederen i borgerkomiteen Branco Marincovic uttalte 6. mai at de ikke vil gå i dialog før regjeringen anerkjenner valget og valgresultatet. Ruben Costas, fylkesmannen i Santa Cruz, uttalte 7. mai at han mener at dialogen ikke bør finne sted før etter 22. juni. Etter denne dagen har de tre fylkene, Beni, Tarija og Pando, i følge planen avholdt folkeavstemming over sine autonomistatutter.
På kvelden 4.mai kommenterte presidenten, og andre regjeringsmedlemmer, folkevalget, og understreket at de fortsatt ikke å anerkjenner det. Den samme kvelden kommenterte også regjeringen de offentliggjorte forløpige valgresultatene. Dette blir de av flere i Santa Cruz kritisert for. Både for å ha kommentert tallene før opptellingen av stemmene var fullført, og fordi regjeringen, ved å ta tallene i munn, implisitt gir kredibilitet til valgresultatet. Det blir ansett som mer hensiktsmessig å la være i gi de omstridte tallene betydning ved å fortsette å ta avstand fra valget.
I de høyrestyrte mediene blir det lagt vekt på den tilsynelatende enorme støtten til autonomi og autonomistatuttene ved å vise til andelen som stemte ja til statuttene. Naturlig nok er dette tallet svært høyt i og med at flesteparten av motstanderen unnlot å stemme. Denne vektleggingen gir et feilaktig bilde av at folket i Santa Cruz gir sin fulle støtte til borgerkomiteen og fylkestingets prosjekt i regionen.
Uavhengig av hva tallene forteller, og hvorvidt de er sannferdige, er det et sterkt behov for en dialog i denne prosessen. Partene må gå sammen for å finne en måte å forene de ulike ønskene og visjonene på. Utgangspunktet for denne forhandlingen er nå endret i forhold til hva det var før 4.mai. Med statuttene i hånd stiller regjeringens motstandere sterkere, og regjeringen kan bli tvunget til å forhandle med utgangspunkt i autonomistatutter de ikke ønsker å anerkjenne. Dersom statuttenes settes i kraft kan Santa Cruz’ elite velge å se bort fra eventuelle grunnlovsstridigheter. De står da svært sterke i sin kamp mot de endringsprosessene som i dag finner sted i Bolivia.